100-ÅRING PÅ HØYDEN

Da Paal Hennig-Olsen var barn, feiret han barnebursdag på is-fabrikken i Hannevika. - Alle guttene i klassen min fikk spise så mye is de orket, og så skjøt vi med luftgevær så emballasjen fløy veggimellom i fabrikken.

Når sommeren regner bort og folk kjøper flere paraplyer enn ispinner, kan det tære litt på humøret. Men som regel har Paal Hennig-Olsen det skikkelig gøy på jobb, og smilet blir enda bredere når han får sin daglige båtis.

TEKST KARI BYKLUM
FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

Arven etter bestefar

– Båtis er helt klart favoritten min, men den nye Haaland-isen er også god. 

  Paal Hennig-Olsen tar et solid bit av nyheten og fortsetter.

  – Folk spør om jeg aldri blir lei av is. Det skulle tatt seg ut, men jeg prøver å ikke spise mer enn én om dagen.

I år er det 100 år siden bestefaren hans, Sven Hennig-Olsen, kom tilbake fra USA etter å ha lært å lage is på proffers vis. Samme år begynte han isproduksjon i kjelleren i Markens gate 29, og sommerutsalg i etasjen over.

  – Bestefar startet i 1924 og døde i 1945, så jeg har ingen minner fra ham. Men min far, Otto, har fortalt at hele familien ble satt i sving og at han måtte knekke 200 egg før han gikk på skolen.

  Etter at Sven døde var det Paals bestemor Ebba som ble motoren i bedriften. Hun var ei dame med bein i nesa.

  – Bestemor bodde over butikken og var arbeidsom og driftig. Jeg hører fremdeles stemmen hennes i hodet: «Ta med dere søpla når dere går, barn!»

Mye har skjedd siden Paals bestefar Sven Hennig-Olsen kom hjem fra Amerika og startet iskremproduksjon og utsalg i Markens i 1924. I dag har familiebedriften en markedsandel på 44 prosent, og fjerde generasjon står klar til å overta når is-sjefen finner det for godt å pensjonere seg.

Hannevika siden 1960

Ebba holdt det gående til Otto tok over på slutten av 1950-tallet. Fram til da hadde isproduksjon vært en sesongaktivitet, men Otto hadde større planer, og i 1960 sto fabrikken i Hannevika klar. 

–  Budsjettet sprakk med 100 prosent det første året, og de to første somrene var både våte og kalde. Det gikk seg til, men min far jobbet hardt, og i mange år brukte han alt han tjente på nytt utstyr til driften. 

Utover 1980-tallet ble det mange iskremfabrikker i Norge, og familien innså at de måtte inn på det nasjonale markedet. Det avgjørende punktet kom da de halte i land en gjev avtale med det som senere ble Norgesgruppen. 

Hennig-Olsen Is lanserer i jubileumsåret en helt ny is kalt «Haaland».

Feil fotballag

I dag har Hennig-Olsen Is en markedsandel på 44 prosent og kniver i toppen sammen med Diplom-Is. Sjefen sjøl mener at oppskriften på suksess handler om ungdommelig nysgjerrighet og evnen til å se framover, samt en kompromissløs holdning til kvalitet.

– Vi er nyskapende og jakter alltid trender. Stillstand er farlig, da blir vi tatt av konkurrentene. 

Samtidig er det viktig å skape egne is-merkevarer, som Haaland-isen.

– Sønnen min Anders jobbet iherdig for å lande denne avtalen. Han er riktignok United-fan, men tok en for laget, og vi var rimelig fornøyde da vi fikk signert avtalen.

Hva betalte dere for signeringen?

– Ha ha, det var ikke billig, men jeg har troa.

– Det er likevel risiko, innrømmer han. Satser man høyt, vet man ikke hvor ballen lander. Noen ganger treffer man mål, andre ganger går det åt skogen.

– At vi våger å ta noen sjanser er likevel avgjørende, men jeg håper vi har hellet med oss i år.  

2023 var «greit nok», men 2022 var ille, forteller han. Da ble det investert i et nytt prosessanlegg til over 100 millioner, og var mye krøll i innkjøringen. Maskinen oppførte seg ikke som tenkt, og Paal får fortsatt klump i magen når han tenker på telefonen fra kollegaen. «Nå kjører vi is for millioner rett i søpla», sa han. 

Tøff konkurranse

Krøll i maskineriet, tunge regnbyger og tøff konkurranse er likevel en del av gamet. Det verste er urettferdighet, synes Paal.

– Jeg sa ifra i fjor da strømprisene var så høye. Det var ikke strømprisene i seg selv. De fikk oss blant annet til å investere i strømbesparende tiltak som solcellepanel, og det lønner seg på sikt. Det som irriterte meg var at vi måtte betale mye mer for strømmen enn andre.

Enn Diplom-Is?

– Ja, det er konkurransevridning. Men vanlig konkurranse er helt fint. Det gjør oss skjerpet. Noe av det gøyeste er å utvikle og teste nye konsepter og kjøre det gjennom forbrukerpanelet vårt. 

Det som er liv laga, er det som treffer på både konsept og smak. Smaken må være «hennigolsensk», som ifølge sjefen handler om gode råvarer, fløte og sukker i rikt monn. Når det er sagt; de er også bevisst på å treffe en kundegruppe som stadig oftere blir fortalt hvor viktig det er å spise sunt og redusere sukkerforbruket. 

– Det jobber vi mye med, og vi har både sukkerfri is og is med redusert sukkermengde, og kanskje kommer vi til å produsere enda flere sunnere produkter i fremtiden. 

Men aller først har de et 100-års jubileum å feire. 

– Det blir fest for de ansatte, men vi kommer til å kjøre bursdagskampanjer for kundene gjennom sommeren. Det er tross alt de som har holdt oss i live i 100 år.

«Satser man høyt, vet man ikke hvor ballen lander. Noen ganger treffer man mål, andre ganger går det rett at skogen». - Paal Hennig-Olsen

Ingen aldringstegn

Selv om det er en tilårskommen bedrift, og tredje generasjon har passert pensjonsalder med god margin, er det ingen tegn til aldrende slitasje. Selv har han ikke bestemt seg for når han skal slutte å gå på jobb og spise sin daglige båtis. Fremtiden er uansett i trygge hender hos de tre sønnene Matthias, Johan og Anders, og de er minst like fremoverlente som sin far.

– Det skjer mye spennende og i sommer skal vi åpne eget utsalg i Hannevika med ukurante produkter og vrak-is. Hvis det blir en suksess blir det et enda bedre og større utsalg neste sommer. 

Tanken om bærekraft og at mindre skal gå i søpla, er likevel ingen ny tanke hos den gamle bedriften.

– En av de første oppgavene jeg hadde var å rive teip av kartonger vi fikk varer i, så gjenbrukte vi kartongene til å pakke is i.

Formidlet med DigiStory